Den siste tiden har det vært stor oppmerksomhet rundt rettshjelpsordningen, spesielt dagens inntektsgrenser har vært diskutert: “Folk tjener for mye til fri rettshjelp, men for lite til å ha råd til advokat” skriver advokatforeningens kretsledere. Rettshjelpsutvalget har foreslått en endring slik at flere med lav inntekt skal omfattes av retten til fri rettshjelp. Denne artikkelen vil ta for seg dagens regulering og forslaget til endringer. 

Hva er fri rettshjelp

Lovens definisjon

Fri rettshjelp er i Lov om fri rettshjelp (Rettshjelploven- rhjl.) §1 forstått som en sosial støtteordning som har til hensikt å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov. Fri rettshjelp har som formål å hjelpe personer med saker som objektivt sett er av stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte. Der lovens krav er oppfylt, dekkes utgifter til advokatbistanden av staten, slik at denne blir gratis.

Hvem har rett til fri rettshjelp

Etter Rettshjelploven §2 kan fri rettshjelp gis av enhver privatpraktiserende advokat eller offentlig advokatkontor. Etter rettshjelploven §4 gis fri rettshjelp som hovedregel til fysiske personer, ikke selskaper eller andre sammenslutninger. Unntaksvis kan fri rettshjelp tilkjennes ideelle sammenslutninger i særlige tilfeller, dette gjelder for foreninger, organisasjoner, stiftelser og selskaper som har et ideelt formål. For at vilkåret skal anses oppfylt må det foreligge spesielle omstendigheter knyttet til selve sammenslutningen, dette vil bli vurdert konkret i hvert enkelte tilfellet.

Det er verdt å merke seg at fri rettshjelp er en subsidiær ordning. Dersom bistanden kan dekkes av en annen ordning, eller erstattes på annen måte som eksempelvis gjennom oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven, privat forsikring eller offentlig service- og rådgivningskontor, dekkes ikke advokatbistanden, og den blir dermed ikke gratis. 

Fri rettshjelp gjennom forsikringsordninger

Forsikringer tegnet som privatperson kan dekke utgifter til advokatbistand. De fleste har tegnet en forsikring, men mange er ikke klar over at advokatutgifter kan dekkes gjennom forsikringen. Både forsikringer knyttet til hus, innbo, landbruk, bil og reise kan dekke utgifter til advokat. Hvis tvisten oppstår i forbindelse med kjøp og salg av bolig vil tvisten kunne være dekket av boligforsikringen, eksempelvis der det oppstår uenighet om utført arbeide av håndtverkeren.

Forsikringene er ofte begrenset til et bestemt beløp (eksempelvis oppad til inntil kr 100 000 eller kr 250 000) og har ofte en egenandel på 20 %. Forsikringsordninger gjør det rimeligere å la seg bistå av en advokat, og sikrer dermed at flere kan benytte seg av advokatbistand i en tvist. 

For å kunne bruke forsikringen må det foreligger en konkret tvist, det må være fremsatt et bestemt juridisk krav som avvises eller bestrides av motparten. Det er først og fremst sivile saker, ikke straffesaker, som dekkes av forsikringen. 

Fritt advokatvalg gjelder også for forsikringsordninger, du bestemmer derfor selv hvilken advokat du vil bruke i saken. 

Når har du rett til fri rettshjelp?

Fri rettshjelp dekker utgifter i forbindelse med rettssaken (fri sakførsel) og annen advokatbistand (fritt rettsråd).

Utgifter i forbindelse med rettssaken (fri sakførsel)

Fri rettshjelp i form av fri sakførsel reguleres av Rettshjelploven Kapittel III. Fri sakførsel forstås som fri rettshjelp i sivile saker for de alminnelige domstoler og særdomstolene. 

I lovens §16 første ledd innvilges fri sakførsel uten behovsprøving i bestemte type saker som økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd, foreldretvister, arbeidstvister mm. Etter annet ledd kan søknad om fri sakførsel også innvilges til den som har inntekt og formue over bestemte grenser i bestemte typer saker. Den økonomiske grensen følger av Forskrift om fri rettshjelp. Inntektsgrensen for enslige er satt til kr 246 000. For ektefeller og andre som lever sammen og har felles økonomi skal samlet inntekt og formue legges til grunn, grensen er for denne gruppen satt til kr 369 000. Formuesgrensen er kr 100 000.

Samtidig som saken pågår kan den økonomiske situasjonen endre seg for søkeren. Økt inntekt eller formue kan føre til at søker ikke lenger omfattes av inntektsgrensen, støtten vil da fratas. Dersom støtten allerede er utbetalt kan søker bli pålagt å tilbakebetale beløpet. Dersom den økonomiske situasjonen blir svekket underveis i saken kan vedkommende bli kvalifisert til retten til fri rettshjelp, vedkommende kan da søke om fri rettshjelp etter at saken er avsluttet, og støtten blir etterbetalt. 

Det kan unntaksvis innvilges fri sakførsel for saker som ikke er nevnt i bestemmelsen og der det økonomiske kravet ikke er oppfylt. Dette gjelder for saker som objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Objektivitetskravet tydeliggjør at det ikke er avgjørende at saken oppleves som viktig for vedkommende søker. Ved vurderingen legges det til grunn om sakstypen har likhetstrekk med saksområder som har prioritet etter loven eller om saken har en tilsvarende stor betydning for søkeren. 

Etter siste ledd kan også fri rettshjelp unntaksvis innvilges dersom utgiftene til juridisk bistand er betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon. Desto større inntekts- og formuesoverskridelser, jo større må utgiftene være før det er aktuelt å yte fri rettshjelp.

Annen advokatbistand (fritt rettsråd)

Rett til fritt rettsråd reguleres av rettshjelploven Kapittel II. Fritt rettsråd gis for fri rettshjelp som ikke omfattes av fri sakførsel. 

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i bestemte saker etter  Rettshjelploven §11 første ledd. Nr.1-8 gir en uttømmende liste over prioriterte sakstyper som barnevern, utlendingssaker, urettmessig straffeforfølging, voldsoffererstatning mm. 

Etter annet ledd kan fritt rettsråd innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser, for bestemte typer saker. Inntekts og formuesgrensene er de samme som for fritt rettsråd, og unntakene som nevnt i lovens §16 kommer også til anvendelse. 

Etter lovens §14 omfatter fritt rettsråd som hovedregel nødvendige utgifter til rådgivning og bistand fra advokat. Dette omfatter typisk råd og veiledning i rettslige spørsmål, informasjon om rettigheter og rettslig bistand overfor offentlige myndigheter eller private. Etter bestemmelsens annet ledd kan departementet samtykke til at saksøkerens egne vesentlige og nødvendige utgifter i tilknytning til fritt rettsråd dekkes. Dette kan være utgifter til medisinsk eller annen sakkyndig bistand, som utgifter til tolk, reise og opphold.

Hvordan få innvilget fri rettshjelp

Den som yter rettshjelp har plikt til å informere klienten om muligheten for å søke fri rettshjelp dersom det kan tenkes at vedkommende har rett til slik bistand. Fri rettshjelp i form av fri sakførsel og fritt rettsråd kan innvilges etter innsendt søknad. 

Fri sakførsel

Dersom saken er prioritet etter rettshjelpsloven §16 første eller annet ledd må søknad sendes til den domstolen som skal behandle saken. Dersom saken ikke er en prioritert etter bestemmelsen sendes søknaden til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).

Fritt rettsråd

For å ha rett til fritt rettsråd må søknad sendes til Statsforvalteren i det fylket du bor eller oppholder deg over tid. Dersom inntekts- og formuesgrensen er oppfylt, kan advokater/rettshjelpere selv innvilge fritt rettsråd, det er da ikke nødvendig å sende inn en søknad. Dersom søknaden gjelder fri rettshjelp i utlandet, skal søknaden uansett sendes til fylkesmannen i Oslo og Akershus. 

Søknadsskjema for fri rettshjelp og fritt rettsråd finnes på Statsforvalterens sine nettsider, her kan man også sende inn søknad elektronisk.

Krav til egenandel og omkostninger 

Selv om fri rettshjelp er blitt innvilget, og den derfor er gratis, har advokaten etter lovens §3 rett til å kreve inn en egenandel fra klienten. Hvor mye egenandelen utgjør er regulert i rundskriv fra Justis- og beredskapsdepartementet. 

Godtgjørelsen beregnes som hovedregel ut fra faktisk medgått tid på grunn av timesats fastsatt av departementet. I saker som gjelder rådgivning om fritt rettsråd utgjør egenandelen fra 1.januar 2021 kr 1085, beløpet tilsvarer den offentlige salærsatsen i slike saker. I saker som gjelder fri sakførsel skal 25 prosent av kostnadene dekkes, kostnaden er begrenset til åtte ganger salærsatsen som i dag utgjør kr 8680. Personer med bruttoinntekt på under kr 100 000 pr. år skal ikke betale egenandel.

Det er viktig å merke seg at selv om rett til fri rettshjelp er innvilget, kan vedkommende bli pålagt å betale motpartens omkostninger i tilfelle der vedkommende taper saken.

Forslag til endringer

Både nasjonalt og internasjonalt har den norske rettshjelpsordningen vært kritisert. Inntektsgrensene for fri rettshjelp har stått uendret siden 2009, og er nær de samme som i 1997. De uendrede inntektsgrensene betyr at stadig færre får rettshjelp i saker underlagt behovsprøving, og at retten til fri rettshjelp som en sosial støtteordning blir svekket. Slik regelverket er i dag faller 9 prosent av befolkningen innenfor grensene. I 2004 var andelen 18 prosent.

I oktober 2018 fikk rettshjelpsutvalget i oppgave å gjennomgå dagens rettshjelpsordning. Utvalgets forslag til nye økonomiske vilkår innebærer at 25 prosent av den voksne befolkning skal være innenfor grensene. Lovforslaget var på høring høsten 2020, og skal nå behandles av Regjeringen og Stortinget, med eventuelle lov- og budsjettforslag for fremtidens rettshjelpsordning. Tiden vil vise om flere med lav inntekt vil omfattes av retten til fri rettshjelp i fremtiden.