Etter utbruddet av COVID-19 har reglene for bruk av hjemmekontor fått en ny aktualitet. Mange har stilt spørsmål over hvilke regler som gjelder; “det er full forvirring om hva som gjelder i dagens situasjon”. Artikkelen tar for seg reglene for bruk av hjemmekontor i Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Gjelder forskriften for hjemmekontor etter utbruddet av COVID-19?

Reglene for bruk av hjemmekontor finnes som hovedregel i arbeidsmiljøloven. Med formål om å forenkle reguleringen for hjemmekontor, ble det i 2002 laget en forskrift med navn Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem. Forskriften presiserer og gjør unntak fra reglene i arbeidsmiljøloven.

For at reglene i forskriften skal gjelde er det krav til at hjemmearbeidet ikke er “kortvarig eller tilfeldig”

Verken forskriften selv eller arbeidsmiljølovens forarbeider gir noen nærmere beskrivelse for når kravene er oppfylt. I et notat utarbeidet av Arbeids- og sosialdepartementet fra 2002 er det uttalt at arbeidets varighet, fasthet og omfang skal vurderes: dersom hjemmearbeidet er en del av en fast ordning vil forskriften gjelde. Forskriften gjelder ikke dersom hjemmearbeidet kun skjer leilighetsvis, eller i en kortere periode på grunn av spesielle omstendigheter. 

Bruk av hjemmekontor etter utbruddet av COVID-19 er en midlertidig løsning. Slik forskriften forstås, gjelder ikke forskriften denne type midlertidig arbeid. Dersom bruk av hjemmekontor blir en mer permanent og varig løsning, hvor hjemmekontor blir en fast ordning med bestemte dager eller timer i uken, vil forskriftens regler komme til anvendelse.

Forskriftens regler for bruk av hjemmekontor

1. Avtale om hjemmearbeid

Dersom forskriftens regler gjelder, skal arbeidsgiver og arbeidstaker inngå en skriftlig avtale om hjemmearbeidet. Avtalen vil komme som et tillegg til den ordinære arbeidsavtalen. Avtalen skal regulere arbeidets omfang, arbeidstid, forventet varighet, drift og vedlikehold av utstyr. 

En sak fra Finansklagenamnda fra 2017 kan brukes som eksempel på en inngått avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. I saken var det inngått en avtale om mulighet for hjemmekontor 2 dager i uken, og at hjemmekontor kunne brukes regelmessig på fredager. 

For bruk av hjemmekontor etter utbruddet av COVID-19 kan det diskuteres om krav til avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver skal gjelde fullt ut. Det kan være utfordrende å inngå en avtale om hjemmearbeid som konsekvens av et myndighetspålegg.

2. Arbeidsmiljø 

Også på hjemmekontor er arbeidsgiver forpliktet til å sikre forsvarlige arbeidsforhold på arbeidsplassen, både fysisk og psykisk.

Verken arbeidsstedet, arbeidsutstyret eller innemiljøet skal føre til uheldige belastninger for arbeidstaker. Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstaker har det arbeidsutstyret som er nødvendig for å utføre arbeidet. 

Forskriften sier ikke noe om hvem som er ansvarlig for utgifter til utstyr og øvrige utgifter. I tillegg er forskriften uklar om arbeidsgivers ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet

For noen kan bruk av hjemmekontor være vanskelig på grunn av psykososiale/sosiale forhold, hjemmesituasjonen eller lignende. Dersom det er behov for det, burde arbeidsgiver legge til rette for at arbeidstaker kan arbeide helt eller delvis fra arbeidsstedet. 

3. Verneombud og arbeidsmiljøutvalg 

Selv om arbeidet skjer hjemmefra, er det krav til at arbeidsstedet har et verneombud og et arbeidsmiljøutvalg som ivaretar arbeidstakerens interesser i spørsmål om arbeidsmiljøet. 

De alminnelige regler om arbeidsgivers internkontroll etter arbeidsmiljøloven og forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) gjelder også for bruk av hjemmekontor. 

Arbeidsgiver skal fastsette mål for helse, miljø og sikkerhet, ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeid med helse, miljø og sikkerhet er fordelt. Arbeidsgiver skal også vurdere risikoforholdene i virksomheten, og forebygge og følge opp sykefravær. 

Det er verdt å merke seg at verken arbeidsgiver eller verneombudet har adgang til arbeidstakers hjemmearbeidsplass, med mindre det er særskilt avtalt. 

4. Arbeidstid 

Ved bruk av hjemmekontor kan det være vanskelig å trekke en klar grense mellom arbeid og fritid. En undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI våren 2021 om utbredelse og sentrale kjennetegn for hjemmekontor viste at arbeidstakere jobbet mer enn det som var pålagt på hjemmekontor.

Selv om arbeidet blir utført hjemmefra, skal reglene for arbeidstid følges. I likhet med arbeidsmiljøloven er den alminnelige arbeidstiden 40 timer i uken. Hvis bedriften har tariffavtale eller arbeidsavtale hvor den ukentlige arbeidstiden er redusert til eksempelvis 37,5 timer er det det som gjelder. 

I løpet av en periode på 4 måneder skal ikke arbeidstiden overstige 48 timer i uken, inkludert overtid. Når arbeidstiden beregnes skal både arbeidstid i og utenfor hjemmet inkluderes. Arbeid som skjer mellom kl.23-06 eller mellom kl.24-07 regnes som nattarbeid. Nattarbeid skal ikke overstige 8 timer i døgnet. Pålagt arbeid utover det alminnelige kravet regnes som overtid.

Burde reglene i forskriften endres som følge av COVID-19? 

Det er klart at dagens utstrakte bruk av hjemmekontor ikke var påtenkt da forskriften ble utarbeidet i 2002. 

Forskriften gir ikke en uttømmende regulering for bruk av hjemmekontor, og reglene gjelder kun for arbeid som er av et visst omfang. Forskriften sier ikke noe om arbeidsgiver kan kreve eller pålegge bruk av hjemmekontor, hvem som er ansvarlig for betaling av utstyr og og øvrige utgifter, hvordan skatt skal reguleres, arbeidsgivers ansvar for det psykososiale arbeidsmiljøet og yrkesskadeforsikring.

En sak fra Finansklagenemnda fra 2017 viser viktigheten av klare regler om yrkesskadeforsikring på hjemmekontor. I denne saken hadde forsikrede hjemmekontor på hytta. Forsikrede sklei på isen på veg ut med søppel i lunsjpausen, og brakk både legg og ankel. Spørsmålet var om hendelsen var dekket av yrkesskadeforsikringen.

Forsikrede selv mente at hendelsen måtte være omfattet av forsikringen fordi det var en nær tilknytning mellom skadesituasjonen og forsikredes vanlige arbeidssituasjon. Selskapet på sin side mente at hendelsen ikke skjedde mens forsikrede var i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden. Finansklagenemnda ga selskapet medhold, begrunnet med at det ikke var en tilstrekkelig tilknytning og nærhet mellom hendelsen og forsikredes “ordinære arbeid”.

Arbeids- og sosialdepartementet jobber nå med endring av reglene for hjemmekontor. Det har blitt satt i verk en større kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser for bruk av hjemmekontor og fjernarbeid. 22. april 2021 ble det sendt ut et høringsnotat med forslag til endring av forskriften, med høringsfrist 23. juli 2021. 

De nye reglene skal være på plass høsten 2021, og vil forhåpentligvis være bedre tilpasset dagens utstrakte bruk av hjemmekontor.