Det er vanlig for bedrifter å benytte fotografier i annonser, presentasjoner, på nettsider og i annet materiale for å profilere virksomheten eller bedriftens produkter og tjenester. Tilsvarende bruker privatpersoner ofte andres fotografier til daglig på sosiale medier, på blogger eller andre nettsider. I noen tilfeller er dette tillatt, men helt bevisstløs «klipp og lim» kan fort bli kostbart.

 

Bruk av andres foto krever samtykke

Det er den som tar fotografiet som har fotografirettighetene. Dette fremgår av åndsverkloven, som skiller mellom fotografiske verk og fotografiske bilder.

Fotografiske verk har såkalt verkshøyde, noe som betyr at bildet må være preget av fotografens individuelt skapende innsats, jf. åndsverksloven § 2 annet ledd bokstav f). Fotografiet må med andre ord gi uttrykk for noe mer enn de ytre fakta, og avspeile de valg en fotograf står ovenfor når motivet skal gjengis. Fotografier som er fremstilt rent elektronisk, f.eks. med databaserte tegne- og designsystemer, hører typisk til i denne kategorien.

For vern av fotografiske bilder kreves det derimot ingen selvstendig innsats overhode. I åndsverksloven § 23 første ledd annet punktum er følgende definisjon inntatt: «Med fotografisk bilde menes bilde som er frembrakt ved bruk av kamera eller ved annen teknikk som kan likestilles med fotografering». Dette omfatter både tradisjonelle bilder frembrakt med film og bilder frembrakt ved digitalt utstyr. Det innebærer blant annet at alle bilder som tas med mobiltelefoner mv. omfattes av bestemmelsen.

Både fotografiske verk og fotografiske bilder er beskyttet etter åndsverksloven. Den største forskjellen er at fotografiske bilder har en kortere vernetid (den tiden fotografens eksklusivt kan håndheve sine økonomiske rettigheter). Bruk av fotografier fra internett i næringsvirksomhet krever derfor samtykke fra fotografen. Fotografen kan også ha overdratt rettighetene til f.eks. sin arbeidsgiver eller et bildebyrå. I så fall må samtykke innhentes fra denne rettighetshaveren.

Hva er konsekvensen av å gjenbruke bilder du finner på nett

Hvis du bruker bilder i næringsvirksomhet, vil det være en krenkelse av eierens opphavsrett. Den viktigste konsekvensen er at rettighetshaveren gjerne vil ha interesse i å søke økonomisk kompensasjon for rettighetsinngrepet. Dette reguleres i åndsverkloven § 81. Loven både henviser til og må suppleres av alminnelige erstatningsrettslige regler.

Bestemmelsen oppstiller tre alternative former for økonomisk kompensasjon for brudd på åndsverksloven. Det er grunn til å påpeke at kompensasjon kan kreves for alle slags overtredelser såfremt vilkårene er oppfylt. De alternative formene for kompensasjon er: (i) vederlagskompensasjon, (ii) erstatningskrav, og (iii) vinningsavståelse. Skyldkravet for overtredelse er i utgangspunktet uaktsomhet eller forsett, jf. § 81 (1), men vederlagskompensasjon og vinningsavståelse kan også kreves ved overtredelse i god tro «i den grad det ikke fremstår som urimelig», jf. § 81 femte ledd.

Dersom du bruker et bilde fra internett uten å avklare rettighetene til det, vil du fort ha handlet uaktsomt. Krav om økonomisk kompensasjon kan komme direkte fra rettighetshaveren, fra advokater eller fra store utenlandske aktører. Sistnevnte forekommer gjerne der fotografiet er amerikansk, og da er det amerikansk regelverk og kostbare søksmål som gjelder. Det betyr også at erstatningskrav ofte vil variere fra noen tusen til flere hundre tusen.

Derfor er det viktig å huske at urettmessig bruk av bilder på nettet har konsekvenser, uavhengig av om du har handlet uaktsom eller i god tro. Får du et krav rettet mot deg, bør du derfor ta kontakt med advokat for bistand, og ellers godta å betale mindre beløp, da advokatregninger fort vil bli større enn opphavsrettskravet. En god advokat vil normalt kunne forhandle mye på kravets størrelse.

Hvordan unngå bildetyveri

Det er nokså enkelt å unngå bildetyveri. Det handler om å ikke kopiere fotografier fra internett uten å avklare rettighetsforholdet. Det tryggeste er alltid å bruke egne fotografier. Alternativt kan du innhente samtykke fra rettighetshaver. En tredje mulighet er å bruke fotografier fra åpne bildedatabaser der bruken er avklart og gratis. Noen eksempler på slike databaser er Pixabay, Kaboompics, Unsplash, Negative Space, StockSnap og Gratisography. 

Selv om fotografiet i utgangspunktet er gratis, er det viktig å dobbeltsjekke lisensen. Lisensen «Creative Commons 0» (CC0) betyr at rettighetshaver har sagt fra seg alle rettigheter (no right reserved), og du kan laste ned fotografiet og bruke det i næringsvirksomhet.
De øvrige Creative Commons-lisensene derimot innebærer at rettighetshaver bare sier fra seg enkelte rettigheter, men beholder andre. Så i de tilfellene er det viktig å sette seg inn i hvilke rettigheter som eventuelt gis til brukeren.