10.juni 2021 ble det vedtatt en ny lov på Stortinget, med navn åpenhetsloven. Loven har som mål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter i næringslivet. Hvorfor trenger vi en lov om menneskerettigheter i næringslivet, og hvilken betydning vil loven ha for din virksomhet og deg som forbruker?
Hvorfor en menneskerettighetslov for næringslivet?
Frem til ikrafttredelse av åpenhetsloven, har ikke næringslivet blitt stilt ansvarlig for brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Verken dagens menneskerettighetskonvensjoner som Den Europeiske Menneskerettighetskonvensjonen (EMK), Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og ILOs kjernekonvensjoner eller FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er bindende for næringslivet.
Næringslivet har dermed fritt kunnet opparbeide seg konkurransefortrinn ved å ikke ta hensyn til verken menneskerettigheter eller miljø. Nå er det imidlertid denne trenden i ferd med å snu. Både Storbritannia, Frankrike, Australia og Nederland har vedtatt menneskerettighetslover for næringslivet, og snart blir den nye åpenhetsloven satt i kraft i Norge.
En ny norsk lov
Med inspirasjon fra andre lands lovgivning, besluttet den norske regjering i april 2021 å utarbeide en ny lov som skulle regulere virksomheters brudd på grunnleggende menneskerettigheter.
Det ble oppnevnt et etikkutvalg som skulle utrede om det var mulig og hensiktsmessig å pålegge næringsdrivende en plikt til å opplyse forbrukeren om hvilke produksjonssteder som blir brukt i vareproduksjon, deres samfunnsansvar og deres oppfølging av leverandørkjeder.
Svaret var ja; med bred støtte fra både sivilsamfunn, fagforeninger og næringslivet selv, ble den nye åpenhetsloven vedtatt i juni 2021.
Det er uklart når loven vil tre i kraft, men reglene er klare. I det følgende vil det gis en oversikt over det nye regelverket, og hvilken betydning det vil ha for din virksomhet og deg som forbruker.
Hvilken betydning vil åpenhetsloven ha for din virksomhet?
1. Lovens formål
Loven har som overordnet mål å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester.
Med menneskerettigheter siktes det til internasjonale anerkjente menneskerettigheter som er regulert i blant annet Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet.
Loven skal sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Arbeidet skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter, bestemte krav til helse, miljø og sikkerhet, samt krav til en levedyktig lønn.
2. Virksomheter som omfattes av loven
For at loven skal komme til anvendelse er det krav til at virksomheten har en viss tilknytning til Norge, og er av en bestemt størrelse.
Virksomhetens tilknytning til Norge
Som utgangspunkt kommer loven til anvendelse for både norske og utenlandske virksomheter.
For virksomheter som er hjemmehørende i Norge, kommer loven til anvendelse både der virksomheten tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. For utenlandske virksomheter kommer loven kun til anvendelse dersom virksomheten tilbyr varer og tjenester i Norge, og dersom virksomheten er skattepliktig i Norge etter norsk lovgivning.
Virksomhetens størrelse
Loven vil ikke gjelde for alle virksomheter, loven vil kun komme til anvendelse dersom virksomheter er av en bestemt størrelse.
Èn av følgende krav må være oppfylt:
- Virksomheten må oppfylle kravet til “store foretak” etter regnskapsloven §1-5.
- Virksomheten må oppfylle to av tre følgende krav etter åpenhetsloven §3 bokstav a:
Selskapet må ha en salgsinntekt på over 70 millioner kroner eller mer.
Selskapet må ha en balansesum på 35 millioner kroner eller mer.
Selskapet må ha et gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret på 50 årsverk eller mer.
3. Virksomhetens plikter
Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger
For det første må virksomheten utføre regelmessige såkalte “aktsomhetsvurderinger” i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper jf. åpenhetsloven §4.
Dette innebærer blant annet:
- Virksomheten må forankre ansvarlighet i sine retningslinjer.
- Virksomheten må kartlegge og vurdere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Virksomheten må sørge for eller samarbeide om gjenoppretting og erstatning dersom det er påkrevd.
Offentlig redegjøre for aktsomhetsvurderingen
For det andre er det krav til at virksomheten offentliggjør redegjørelsen av aktsomhetsvurderingen. Loven angir nærmere detaljerte krav til innhold av redegjørelsen blant annet:
- En generell beskrivelse av virksomhetens organisering, driftsområde og rutiner for å håndtere negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Opplysninger om negative konsekvenser virksomheten har avdekket ved aktsomhetsvurderingen.
- Opplysninger om tiltak virksomheten har iverksatt for å stanse eller begrense risiko for negative konsekvenser, og et resultat av tiltakene.
Plikt til å utgi informasjon
For det tredje vil virksomheten, ved skriftlig forespørsel, være forpliktet til å gi informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser etter åpenhetsloven §4.
Informasjonsplikten vil gjelde både generell informasjon og for informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.
4. Sanksjoner ved brudd
Forbrukertilsynet og Markedsrådet vil ha ansvar for å sikre etterlevelse av regelverket, virksomheten har opplysningsplikt til begge instanser.
Loven nevner flere bestemte tiltak som skal sikre at virksomheten følger regelverket. For det første skal Forbrukertilsynet gi generelle opplysninger, råd og veiledning til virksomheten. For det andre skal Forbrukertilsynet føre tilsyn med at bestemmelsene i loven overholdes.
Dersom reglene i åpenhetsloven blir brutt kan både Forbrukertilsynet og Markedsrådet fatte vedtak om forbud eller påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.
Hvilken betydning vil loven ha for forbrukeren?
Som gjennomgangen viser må virksomheten oppfylle flere bestemte plikter etter loven.
Virksomhetens informasjonsplikt vil sikre at du som forbruker får tilstrekkelig informasjon om varens opphav før et eventuelt kjøp. Du som forbruker skal være trygg på at varen som blir kjøpt er etisk produsert.
I tillegg til å sikre informasjon til forbrukeren, vil lovens krav til ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold sikre at norske bedrifter foretar gode risikovurderinger om menneskerettigheter og miljøødeleggelser for sin virksomhet. Loven vil dermed kunne bidra til å sikre bedre arbeidsforhold for arbeidere over hele verden. Som Amnesty selv har uttalt:
Veien videre
Med den nye åpenhetsloven vil menneskerettighetene også få et fotfeste i det norske næringsliv. For første gang vil norske virksomheter kunne bli stilt ansvarlig for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og miljø.
Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om loven stiller for omfattende krav til norske virksomheter, herunder kravet til virksomhetens kontroll over alle underleverandør-ledd. Tiden vil vise hvordan loven vil bli tatt imot av næringslivet, og hvordan den vil fungere i praksis. Uansett viser åpenhetsloven at også næringslivet må etterleve krav til grunnleggende menneskerettigheter og miljø i sitt virke.