Norges bruk av isolasjon ved politiarrest og varetekt har i mange år vært utsatt for både nasjonal og internasjonal kritikk. Senest i fjor la Sivilombudsmannen frem en særskilt melding til Stortinget om bruk av isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler. I det følgende vil vi se nærmere på om bruken av isolasjon ved norske fengsler kan sies å være i strid med internasjonale menneskerettigheter.
Politiarrest og varetekt
Bruk av politiarrest er regulert av politiloven (politil.). Ved politiarrest innbringes vedkommende til et rom (celle/glattcelle) frem til løslatelse eller overføring til ordinært fengsel. Bruk av varetektsfengsling er regulert av straffeprosessloven (stprl.) Varetektsfengsling innebærer at den som er siktet i en sak blir satt i fengsel før straffesak starter.
Krav til bruk av politiarrest
Lovregulering
Innbringelse kan foretas av den som:
Krav til politiarrestens lengde
Det er etter norsk rett ikke lov å holde noen tilbake på dette grunnlag utover 4 timer. Fristen på 4 timer er absolutt selv om årsak til innbringelse fortsatt er til stede. Den som er satt i politiarrest skal løslates eller overføres til fengsel innen 2 døgn etter pågripelsen (48-timersregelen), “med mindre dette av praktiske grunner ikke er mulig”. Kapasitetsproblemer er ikke omfattet av unntaket.
Krav til bruk av varetekt
Lovregulering
Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger etter loven kan pågripes dersom:
Dersom kravene ikke er oppfylt kan en person også pågripes dersom strafferammen er ti år eller mer og dersom det foreligger forhold som i særlig grad styrker mistanken vurdert etter om det vil støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot.
Varetektsfengsling kan også lovlig brukes dersom den som treffes på fersk gjerning ikke avstår fra den straffbare virksomheten.
Krav til varetektens lengde
Senest 3 dager etter politiet har pågrepet og varetektsfengslet en person, skal spørsmål om videre varetektsfengsling behandles av domstolen i et fengslingsmøte.
Etter norsk lov er det ingen bestemt frist for hvor lenge en person kan sitte varetektsfengslet. Når den bestemte tiden er utløpt skal siktede løslates, med mindre påtalemyndigheten ber om forlenget fengsling.
I 2017 satt 424 personer lenger enn 6 måneder før overføring til soning. Av de 424 personene hadde 13 personer sittet i varetekt i mer enn 3 år, 181 i 1-2 år og 230 i 6-11 måneder. Tallene viser at det er en utstrakt bruk av varetekt i Norge.
Internasjonale menneskerettigheter
Den europeiske menneskerettighetskonvensjon
Norge er forpliktet til å oppfylle de krav som følger av de internasjonale konvensjoner vi er bundet til, som Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Art.3, art.5 og art.8 er sentrale artikler for vurdering av norges bruk av isolasjon i norske fengsler.
Art.3 oppstiller et totalforbud mot tortur. Bestemmelsen kommer også til anvendelse for bruk av isolasjon. Art.5 gir enhver rett til personlig frihet og sikkerhet. Bestemmelsen angir krav til pågripelse og fengsling og minsterettigheter til enhver pågrepet. Den som blir pågrepet har rett til hovedforhandling innen “rimelig tid” vurdert etter kompleksiteten til den enkelte sak. Art.8 gir enhver rett til respekt for privat- og familieliv. Isolasjon uten dom er lovlig dersom krav til lovhjemmel, formål og forholdsmessighet/nødvendighet er oppfylt. Inngrepet er nødvendig dersom bruk av isolasjon “corresponds to a pressing social need” og er “proportionate to the legitimate aim pursued”.
Norges bruk av isolasjon i lys av internasjonale menneskerettigheter
Siste årene har det vært avsagt flere norske avgjørelser om bruk av isolasjon i norske fengsler.
Saken TOSLO-2013-103468 “Glattcelledommen” vurderte retten bruk av glattcelle under total isolasjon. Retten kom til at unnlatelsen av å overføre A til en vanlig varetektscelle etter 48 timer og isolasjon utover 48 timer var en krenkelse av EMK art.8. Retten kom også til at Isolasjon i politiarrest etter det var truffet kjennelse om varetekt var en krenkelse av EMK art.8. Virkningene av dommen kan sies å ha vært fundamentale, i kjølvannet av saken ble det innført sterke begrensninger i bruk av glattcelle.
I dommen HR-2015-2103-A kom Høyesterett frem til at det ikke forelå et brudd på internasjonale menneskerettigheter. Spørsmålet i saken var om bruk av glattcelle i full isolasjon i 4 døgn, og det tilfelle at vedkommende ikke ble fremstilt for retten før etter 52 timer var i strid med menneskerettighetene.
I 2019 ble det avsagt flere avgjørelser som slo fast at faktisk isolasjon, uten rettsgrunnlag fra domstolen eller kriminalomsorgen var i strid med norges forpliktelser etter EMK. I ettertid har det vært en økt bruk av fradrag for varetekt ved straffutmålingen i norske rettssaker.
I 2020 var det et pågående søksmål mot Norge for brudd på EMK art.3 forbud mot tortur, begrunnet med bruken av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng overfor psykisk syke innsatte i norske fengsler. FNs torturkomitè har tidligere kritisert Norge for dette. Saken endte i et rettsforlik, hvor staten erkjente brudd på torturforbudet i EMK art.3.
En lovfestet plikt til å sikre menneskerettighetene
Sivilombudsmannens særskilte melding var i 2020 til høring i Kontroll- og konsitusjonskomiteen på Stortinget. Advokatforeningen var kalt inn for å se på advokaters og domstolers bidrag til å påvirke ulovlige bruk av isolasjon. Som svar på norges nasjonale og internasjonale kritikk har Advokatforeningen lenge arbeidet for å endre norges omfattende bruk av isolasjon. Som artikkelen viser er domstolene et viktig bidrag for å påvirke den ulovlige bruken av isolasjon, de nevnte domsavgjørelser kan sees som et svar på den nasjonale nasjonale og internasjonale kritikken, og et steg i retning av en endring av norsk isolasjonspraksis for å hindre brudd på de internasjonale menneskerettighetene.
