Skilsmisse: Hvem får hva? Deling av formue og eiendeler

Når du står midt i en skilsmisse, er det ofte ett spørsmål som overskygger alle andre: Hva har jeg egentlig krav på? Mange er usikre på om alt skal deles likt eller om det har noe å si hvem som eier hva på papiret.

Svaret er sjelden helt svart–hvitt. Her får du en oversikt over deling av verdier, gjeld, samt hvordan ektepakt  kan påvirke oppgjøret.

Felleseie og særeie: Hva betyr det for deg?

Før vi går inn på deling av verdier, gjeld og eiendeler, er det viktig å forstå begrepene felleseie og særeie, fordi det avgjør hvordan formuen din deles ved skilsmisse.

• Felleseie. Dersom det ikke er inngått en ektepakt, er utgangspunktet at ektefellene har felleseie. Noe som betyr at formuen normalt deles likt mellom deg og din ektefelle. Dette gjelder alt fra bolig og hytte til sparepenger og aksjer, med mindre dere har avtalt noe annet gjennom ektepakt.
• Særeie betyr at eiendeler holdes utenfor delingen. Det kan avtales gjennom ektepakt eller oppstå som arv eller gave. For eksempel kan en hytte som du har arvet, være særeie og dermed ikke inngå i felleseieoppgjøret. 

Kort sagt: Felleseie deles normalt 50/50, mens avtalt særeie ikke deles. Dette er grunnmuren som avgjør hvem som får hva når ekteskapet oppløses.

Utgangspunktet: Deling av verdier

Når dere skilles, er hovedregelen at alt som er felleseie skal deles likt mellom deg og din ektefelle etter at gjeld er trukket fra. Ved manglende ektepakt, inntrer felleseie automatisk når dere gifter dere.

Fra denne hovedregelen finnes flere unntak.

Unntak fra likedeling

Skjevdeling

Ekteskapsloven gir adgang til skjevdeling, som er et unntak fra likedeling. Dette gjelder når du har formue som du hadde før ekteskapet, eller har mottatt som arv eller gave, og denne verdien fortsatt er bevart når dere skilles. 

For å kreve skjevdeling må du kunne vise at:

1. Midlene klart kan føres tilbake til det opprinnelige beløpet (for eksempel en arvet sum eller verdi før ekteskapet). 
2. Midlene fortsatt er i behold på tidspunktet for oppgjøret. Dette vil ofte være tilfelle hvis pengene står på sparekonto.

Det er viktig å merke seg at det er verdien av formuen og ikke selve gjenstanden som kan kreves skjevdelt.

Skjevdeling kan likevel nektes dersom det åpenbart vil føre til et urimelig resultat for den andre ektefellen.

Forloddskrav

I tillegg til skjevdeling finnes det regler om forloddskrav, som gjør det mulig å holde enkelte personlige eiendeler eller rettigheter utenfor delingen.

Dette kan være:

• Trygde‑, pensjons‑ eller forsikringsrettigheter
• Erstatningsutbetalinger
• Eiendeler av personlig karakter

Disse kravene forutsetter at verdiene fortsatt er i behold og kan dokumenteres.

Særeie

Har dere avtalt særeie gjennom ektepakt, betyr dette at de eiendelene som er omfattet av avtalen holdes utenfor delingen. Særeie kan være:

• Fullt særeie: hele verdien holdes utenfor
• Delvis eller beløpssæreie: kun en del av verdien holdes utenfor
  
  

Fordeling av eiendeler

Etter å ha sett på deling av verdier, er neste spørsmål: Hva skjer med de konkrete eiendelene? Her er det viktig å skille mellom formue og eierskap ved et ektefelleskifte. Hvis dere ikke blir enige om hvem som skal overta eiendelene, finnes det regler i ekteskapsloven.

Hovedregelen er at hver ektefelle kan beholde eiendeler og rettigheter som man fullt ut eller for det vesentlige eier. 

• I praksis betyr dette ofte at hvis du eier 75–80 % av eiendelen, regnes kravet som oppfylt.
• Et unntak gjelder når dette åpenbart er urimelig etter forholdene.