Straffereduksjon ved tilståelse – lønner det seg å tilstå i en straffesak?

Gir en tilståelse automatisk lavere straff eller er det en myte?

 

Mange tror at en tilståelse automatisk fører til lavere straff. Slik er det ikke. I norsk strafferett vurderes straffereduksjon konkret i hver enkelt sak, og utfallet avhenger av flere faktorer. I denne artikkelen får du en oversikt over hvordan tilståelse påvirker straffen, hva en tilståelsesdom er , hvor stor strafferabatt du kan få og om du har rett på en offentlig oppnevnt forsvarer i tilståelsessaker.

 

Hva er en tilståelsesdom? 

En tilståelsesdom er en forenklet måte å behandle en straffesak på i tingretten. I stedet for en vanlig rettssak med full hovedforhandling, kan retten avsi dom raskere fordi du har tilstått. 

Ordningen er regulert i straffeprosessloven § 248.

 

En tilståelsesdom innebærer at:

• det ikke holdes hovedforhandling. Det betyr at saken behandles som enedommersak, med kun én fagdommer og uten legdommere. Aktor møter normalt ikke opp til rettsmøtet.
• det ikke skrives en ordinær tiltalebeslutning.

 

 

Når kan en sak behandles som tilståelsesdom? 

For at en sak skal kunne avgjøres på denne måten, må flere vilkår være oppfylt:

 

1. Påtalemyndigheten må be om tilståelsesdom

Det er påtalemyndigheten som må sende en begjæring til tingretten om at saken ønskes avgjort som tilståelsessak.

 

 

2. Den siktede må samtykke

Du kan ikke bli dømt med tilståelsesdom uten å samtykke selv.

Viktig å vite:

• Politiet spør som regel om samtykke under avhør, men dette er ikke tilstrekkelig
• Din samtykke må avgis overfor retten.
• Du kan trekke samtykket helt frem til dom avsies
• Hvis du er under 18 år, må også verge samtykke i at saken behandles som tilståelsessak.

Du kan når som helst kreve full hovedforhandling i stedet.

 

Samtykket kan ikke være begrenset eller betinget. Slike betingelser betyr at du ikke har samtykket.

 

 

3. Retten må godkjenne bruken av tilståelsesdom

Selv om både du og påtalemyndigheten er enige, kan retten likevel si nei. Retten kan altså avvise å behandle saken som tilståelsesdom dersom den mener at saken ikke egner seg for en forenklet behandling, for eksempel hvis bevissituasjonen er uklar, subsumsjonen byr på tvil, eller forholdet er så alvorlig at det kan være aktuelt med en strengere straff.

Hva vurderer retten?

Retten vurderer konkret i hver enkelt sak om det er betenkelig å avgjøre saken ved tilståelsesdom.

I vurderingen ser retten særlig på:

1. Sakens karakter – hvor alvorlig lovbruddet er
2. Bevissituasjonen – om bevisene er tydelige eller uklare
3. Den siktedes personlige forhold – for eksempel alder, modenhet og situasjon

4. Du må avgi en uforbeholden tilståelse i retten

Du må møte i tingretten og erkjenne straffskyld uten forbehold.

Dette betyr at tilståelsen må dekke de overtredelsene som er beskrevet i siktelsen. Du må være villig til å forklare deg i tingretten som innholdsmessig er en uforbeholden tilståelse. 

5. Strafferammen må være på maks 10 år

En straffesak kan bare behandles som tilståelsesdom dersom den straffbare handlingen du er siktet for, ikke gi fengsel i mer enn 10 år. Det er altså den maksimale straffen som står i loven som er avgjørende og ikke hvilken straff som er aktuelt i din sak. 

Eksempel: Kroppsskade (strl. § 273) har strafferamme på inntil 6 år. Dette er en strafferamme på under 10 år, som gjør det mulig å få saken behandlet etter tilståelsesdom. 

6. Forvaring og særreaksjoner er unntatt

En sak om “særreaksjon eller forvaring” kan ikke behandles etter tilståelsesdom.

 

Gir en tilståelse lavere straff?

 

Ja, en tilståelse kan gi lavere straff. I norsk strafferett regnes en uforbeholden tilståelse som en formildende omstendighet. Dette er fordi tilståelse ofte gjør saken enklere og raskere å behandle, og dermed sparer ressurser for både påtalemyndigheten og domstolen.

Dette følger av: 

• Det rettslige grunnlaget finner vi i straffeloven § 78 første ledd bokstav f, hvor tilståelse nevnes som et formildende moment.
• Straffeloven § 80 går litt lenger. Den gir retten mulighet til å sette straffen under minstestraffen eller bruke en mildere straffart (f.eks. bot) dersom lovbryteren «har avlagt en uforbeholden tilståelse». 

 

Likevel: Retten kan, men må ikke, bruke denne muligheten. I praksis er det vanligere at tilståelse gir lavere straff innenfor normal strafferamme, enn at § 80 brukes til å straffe etter en mildere straffart. 

 

Hvor stor strafferabatt kan du få ved tilståelse?

Det finnes ingen fast regel for hvor mye straffen reduseres ved tilståelse, men Høyesterett har behandlet flere  saker som gir en viss pekepinn.

Hvorvidt du får straffereduksjon og hvor stor den blir, vurderes konkret av retten i hver enkelt sak.

 

Hvor stort fradraget blir, avhenger særlig av:

• hvor tidlig tilståelsen ble gitt

• hvor viktig tilståelses er for saken

• om tilståelsen bidro til å oppklare saken

• om tilståelsen sparte politi og domstol for arbeid

• om lovbruddet ellers ikke ville vært oppdaget

 

I slike saker har det tidligere blitt gitt strafferabatt: 

• Når en person selv oppsøker politiet og tilstår et lovbrudd som ellers ikke ville blitt oppdaget, har retten tidligere gitt fradrag på rundt 35 %. 
  
  
• Der tiltalte tilstår allerede i første avhør ved å legge alle kortene på bordet og opplyser saken så godt vedkommende kan, har fradrag på 25–40 % forekommet.

 

Viktig å være klar over: Retten vurderer straffereduksjon konkret i hver enkelt sak, og ingen har krav på en bestemt prosentandel i fradrag. 

 

Retten til offentlig oppnevnt forsvarer i tilståelsessaker

Selv om saken skal behandles som en tilståelsessak, har du som siktet rett til offentlig oppnevnt forsvarer på samme måte som i andre straffesaker dersom vilkårene for forsvarer er oppfylt. Det betyr at det offentlige betaler for din advokat hvis vilkårene er oppfylt.

 

 Når en sak avgjøres etter tilståelsesdom, vil du oftest ikke ha krav på en offentlig oppnevnt forsvarer.

 

I disse tilfellene har du likevel krav på en forsvarer: 

• når du er varetektsfengslet, har du krav på en forsvarer i fengslingssaken.
• påtalemyndigheten ber om mer enn 6 måneders ubetinget fengsel
• fornærmede har bistandsadvokat

Retten kan likevel oppnevne en offentlig oppnevnt forsvarer hvis særlige grunner taler for det. Dette må avgjøres etter en vurdering som varierer  fra sak til sak.

 

Unntak

I disse tilfellene har du ikke krav på en offentlig oppnevnt forsvarer:

• Saker etter vegtrafikkloven § 22 første og femte ledd (kjøring i påvirket tilstand)
• Når retten finner det «ubetenkelig» at du står uten forsvarer.

 

Særskilt vern for unge lovbrytere

Hvis du var under 18 år da handlingen ble begått, er reglene strengere:

• Dersom det er aktuelt å idømme ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal du alltid ha forsvarer.

Husk: Du kan alltid engasjere en privat advokat for egen regning!

 

Er du usikker på om du trenger advokat? På Advokatguiden.no kan du finne advokater med erfaring i straffesaker.