Gir en tilståelse automatisk lavere straff eller er det en myte?

Mange tror at en tilståelse automatisk fører til lavere straff. Slik er det ikke. I norsk strafferett vurderes strafferabatt konkret i hver enkelt sak, og utfallet avhenger av flere faktorer. I denne artikkelen får du en oversikt over hvordan tilståelse påvirker straffen, hva en tilståelsesdom er, hvor stor strafferabatt du kan få.

 

Hva er en tilståelsesdom? 

En tilståelsesdom er en forenklet måte å behandle en straffesak på i tingretten. I stedet for en vanlig rettssak med full hovedforhandling, kan retten avsi dom raskere når den siktede har tilstått.

Ordningen er regulert i straffeprosessloven § 248.

En tilståelsesdom innebærer at:

  • det ikke holdes en hovedforhandling
  • det ikke skrives en ordinær tiltalebeslutning

 

Når kan en sak behandles som tilståelsesdom?

For at en sak skal kunne avgjøres på denne måten, må flere vilkår være oppfylt:

1. Påtalemyndigheten må be om tilståelsesdom

Det er ikke retten eller den siktede som bestemmer dette,  det er påtalemyndigheten som sender begjæring til tingretten.

2. Du må samtykke

Du kan ikke bli dømt med tilståelsesdom uten å samtykke selv.

Viktig å vite:

  • Politiet spør som regel om samtykke under avhør, men dette er ikke tilstrekkelig.

  • Ditt samtykke må avgis overfor retten.

  • Du kan trekke samtykket helt frem til dom avsies

  • Er du under 18 år, må din verge også samtykke i at saken behandles som tilståelsessak. 

Du kan når som helst kreve full hovedforhandling i stedet.

Ditt samtykket kan ikke være begrenset eller betinget. Slike betingelser betyr at du ikke har samtykket.

 

3. Retten må godkjenne bruken av tilståelsesdom

Selv om både du og påtalemyndigheten er enige, kan retten likevel si nei. Retten kan altså avvise begjæring om  tilståelsesdom hvis den mener saken er for alvorlig eller uklar.

 

4. Du må avgi en uforbeholden tilståelse i retten

Dette betyr at tilståelsen må dekke de overtredelsene som er beskrevet i siktelsen. Du må være villig til å forklare deg i tingretten og avgi en forklaring som innholdsmessig er en uforbeholden tilståelse. 

 

5. Strafferammen må ikke være på mer enn 10 år

En straffesak kan bare behandles som tilståelsesdom dersom den straffbare handlingen du er siktet for, ikke kan gi fengsel i mer enn ti år. Det er altså den maksimale straffen som står i loven som er avgjørende og ikke hvilken straff som er aktuelt i din sak. 

Eksempel: Kroppsskade (strl. § 273) har strafferamme på inntil 6 år, som da gjør det mulig å få saken behandlet etter tilståelsesdom. 

 

6. Forvaring og særreaksjoner er unntatt

En sak om “særreaksjon eller forvaring” kan ikke behandles etter tilståelsesdom.

 

Gir en tilståelse lavere straff?

Ja, en tilståelse kan gi lavere straff. I norsk strafferett regnes en uforbeholden tilståelse som en formildende omstendighet, fordi den gjør straffesaken enklere og raskere å behandle. Det sparer ressurser for både påtalemyndigheten og domstolene, og det kan komme den siktede til gode ved straffutmålingen.

Det rettslige grunnlaget finnes i straffeloven § 78 bokstav f, hvor tilståelse er nevnt som et formildende moment ved fastsettelse av straff.

I tillegg gir straffeloven § 80 retten mulighet til å gå enda lenger: Dersom lovbryteren har avgitt en uforbeholden tilståelse, kan retten sette straffen under lovens minstestraff eller bruke en mildere straffeart enn det som ellers ville vært mulig. Dette har betydning for adgangen til å straffe med bot.

Likevel: I praksis er det vanligere at en tilståelse bare fører til lavere straff innenfor den vanlige strafferammen, enn at retten bruker § 80 til å gjøre straffen mildere enn lovens utgangspunkt.

Hvor stor strafferabatt kan du få?

Hvor mye en tilståelse påvirker straffen, varierer fra sak til sak. Det finnes ingen faste prosentsatser, og retten vurderer alltid straffutmålingen konkret, og det er avhengig av hvor tidlig og hvor viktig tilståelsen er for saken. Likevel viser rettspraksis at en uforbeholden tilståelse kan gi en reduksjon i straffen,  særlig når tilståelsen har hatt reell betydning for oppklaringen av saken.

 

Hva rettspraksis viser:

Dommer fra Høyesterett viser at tilståelser i enkelte tilfeller har ført til straffereduksjon på rundt 20–40 %, men dette er ikke en rettighet og ikke et automatisk utgangspunkt. Slike fradrag har typisk blitt gitt:

  • Når en person selv oppsøker politiet og tilstår et lovbrudd som ellers ikke ville blitt oppdaget, har retten tidligere gitt fradrag på rundt 35 %.
  • Det er også ansett som sterkt formildende når den siktede tilstår allerede i første avhør, legger alle kortene på bordet og bidrar til å opplyse saken så godt vedkommende kan. I slike situasjoner har domstolene i flere saker gitt straffereduksjon i området 25–40 %. Felles for disse sakene er at tilståelsen har hatt avgjørende eller i det minste vesentlig betydning for oppklaringen, og dermed sparte både politi og domstol for betydelig arbeid.

Viktig å være klar over: Retten vurderer straffereduksjon konkret i hver enkelt sak, og ingen har krav på en bestemt prosentandel i fradrag.

Retten til offentlig oppnevnt forsvarer i tilståelsessaker

Selv om saken behandles som en tilståelsessak, har du som siktet fortsatt rett til offentlig oppnevnt forsvarer på samme måte som i andre straffesaker, dersom lovens vilkår er oppfylt. Det betyr at staten dekker kostnadene til advokat, så lenge du har krav på forsvarer.

 

Når har du krav på offentlig forsvarer?

Du har rett til offentlig oppnevnt forsvarer blant annet når:

  • du er varetektsfengslet (i fengslingssaken)

  • påtalemyndigheten ber om ubetinget fengsel i mer enn 6 måneder

  • den fornærmede har fått oppnevnt bistandsadvokat

I tillegg kan retten oppnevne forsvarer når særlige grunner taler for det. Dette vurderes konkret i hver enkelt sak.

Unntak: Når har du normalt ikke krav på forsvarer?

  • I saker om kjøring i påvirket tilstand (vegtrafikkloven § 22 første og femte ledd)

  • Når retten vurderer det som «ubetenkelig» at du møter uten forsvarer.

 

Særskilt vern for mindreårige

Hvis du var under 18 år da handlingen ble begått, er reglene strengere:

  • Dersom det er aktuelt å idømme ubetinget frihetsstraff, samfunnsstraff eller ungdomsstraff, skal du alltid ha forsvarer.

Viktig å huske

Selv om du ikke har krav på offentlig oppnevnt forsvarer, kan du likevel alltid velge å bruke privat advokat, da betaler du selv.